Farsund i mit hjerte

Jeg vet at ingenting er tilfeldig - men alikevel...

Under en telefonsamtale med Sølvi, som gjerne ville på kurs i Tisvildeleje - endte samtalen med at jeg i stedet for, skulle komme til Farsund for å holde kurs.  Det var ingen ledige pladser på kurs i Tisvildeleje før til våren.
Men 1 deltager var jo ikke nok,så i løpet av ganske få dager - var kurset fyldt opp - 6 deltagere påmeldt. Fantastisk!  Jeg hadde på intet tidspunkt tenkt på at holde kurs i Farsund...

27/9 kørte jeg afsted kl. kvart i 5 om morgenen, med hele mit ikonværksted pakket i bilens bagagerom  - for at nå færgen fra Hirtshals til Kristiansand ved middagstid.

Perfekt sejlvær, næsten blik stille...
Fra Kristiansand til Farsund er det en times kjøring - jeg var fremme ved 17 tiden, og fandt frem til Sølvis smukke hus i hjertet af Farsund. Her er udsigten fra mit værelse!

Jeg var jo spændt - hvem var det som bare sådan uden videre åbnede sit hjem for at holde kurs og gav mig husly og overnatning og det hele?
Det var et glædeligt møde. Som at møde en gammel bekjendt på en vis.  Sprudlende, vakre Sølvi...

I løbet af en times tid var alle mine greier pakket ut, og alt klappet og klart til kurset næste dag.  Og Sølvi hadde lavet den lækreste paj....

Kl. 10 næste dag startet kurset - med 6 forventningsfulde deltagere.  Kun 1 havde malet før, Eva, som havde været på et kursus med Søster Abraham i Bergen for mange år siden.  Kun 2 malte den samme ikon som var Ærkeenglen Gabriel, de 4 andre havde selv valgt...  Standhaftige, viljestærke kvinder som selv ville - alle sammen.  Mindet meg en hel del om kursene jeg har holdt på Færøyene og de færøske kvinder.  De var også veldig glade for å lave om på det jeg "havde planlagt", specielt når det drejede sig om fargevalg.  Men det er helt i orden med meg.  Det er en utfordring som jeg tar, det lærer jeg av.

Der blev også tid til nogle turer rundt i området  -
Farsund er en smuk by!

Det var 5 dejlige dage, men en skøn stemning rund arbejdsbordet.  Vi blev nærmest som en organisme, et fælles felt - hvor arbejdet foregik, langsomt fremad,  i tillid.  

Starten på hver dag med meditation og bøn er for mig det uundværlige udgangspunkt, her samles vi til et, i felles ro og stilhed.
2 x Gabriel, 1 skytsengel, 1 Maria med barnet, 1 Kristus og 1 Simon med Jesusbarnet.  Det er hvad der blev malet.
Den næst sidste dag havde vi besøg af Farsund avis, som ville lavet en artikel om kurset.  Det kom der denne flotte midterside ud af:

Næsten altid kommer spørgsmålet om tid ind i billedet.  Har vi nok tid, når vi det?  Og mit svar er altid:  Vi har lige nøjagtig den tid vi har brug for.  Tiden indretter sig efter os...  Det slår aldrig fejl!

Det er så fantastisk at opleve den glæde jeg kan se i disse ansigter:

 Tak til hver og en af jer,
I smukke kvinder : Fra venstre:  Lilla Brodtkorb, Eva Holmesland, Ragnhild Carlsen, Sølvi Westlie Løvendahl, Linda Rhode og Tove Stølen - og til lykke med de flotte ikoner!

Som afslutning på nogle dejlige dage tog vi alle sammen på Hotel Rederiet og spiste en herlig middag.  Og så fik jeg gaver, blomster og smukke ord.  Og tak til Sølvi som lagde hus til os alle sammen.

Det er ikke umuligt at jeg kommer tilbage!

Dagens Anton - Dyrehospitalet

Anton har været ude for en ulykke. I fredags på vor sædvanlige tur, faldt han ned ad støttemuren ved stranden.
Jeg tror aldrig i mit liv jeg har været så ude af mig selv.  Det var ganske forfærdelig at opleve hans smerte og skrig.  Jeg forstod med det samme at dette var alvorligt - virkelig alvorligt... Han kunne ikke gå.
Turen hjem i mine arme var laaang.
Nogle af vore gode venner er dyrlæger - og de var lige i nærheden og kom hjem til os i løbet af 10 minutter. Men vi vidste alle at der kun var et at gøre - afsted til Dyrehospitalet.

Anton blev røntgenfotograferet - og det viste sig at ikke kun venstre forben men også højre forben var brækket. Højre var ukompliseret - men med venstre så det værre ud, fordi bruddet lå så tæt på albueleddet.
Vi fik spørgsmålet om vi ville have ham opereret - og det var en hurtig beslutning at det ville vi.
Kirurgen som skulle operere kunne ikke love noget - og ville ringe os under operationen hvis han mente han ikke kunne sætte bruddet sammen på en sådan måde at Anton ville få en forsvarlig førlighed.

Operationen ville først kunne foregå i dag, søndag - og denne ventetid har været frygtelig lang.  Men nu er den forbi.

Anton kom i narkose kl. 7.30 i morges og de var først færdige med ham kl. 12.30.  Bruddene var rene, og til at sætte sammen forsvarligt, faktisk  havde de rettet sig på plads under den interimistiske bandagering der var foretaget inden operationen, nu skulle der plader og skruer i...og begge ben blev gibset.

Anton bliver nu holdt hen i døs/søvn indtil i morgen tidlig, og hvis smerterne han har kan tages med alm. smertestillende medicin, er det muligt han kan komme hjem i morgen eftermiddag.

... og jeg - har kørt denne film igen og igen - hvorfor skete det, og hvorfor var han ikke i snor og hvordan kunne jeg være så dum... Men det fører jo ingen vegne.

Kryds fingre sammen med mig for Anton.

Når lyngen blomstrer...

Jeg kan næsten ikke vente på at komme afsted!  I morgen går turen til Signebøenfjellet - denne gang i selskab med 3 gode venner, som jeg har møttes med nesten hver mandag i over 2 år.

Vi møtes og er sammen om vår felles interresse, nemlig boken "Et Kurs i Mirakler" - en livsfilosofi...

Nå har vi bevilget oss et lengre samvær på nesten en uke, på Signebøenfjellet i Søndre Enningdal - på hytta mi.

Vi har ikke lagt noen planer overhodet, men er besluttet på å la dagene selv vise hva de skal inneholde.

Jeg gleder meg til Norge mitt, til skogens stillhet, jeg gleder meg til fordypelse og ro. 

***

Fred i sinnet inntreffer når vi legger hele vår oppmerksomhet i det å GI

og ikke har noe ønske om å FÅ noe som helst.

ALT jeg gir - gis meg.

Anyone can do it!!

15 years ago I was diagnozed with breastcancer. That changed my life - forever.

My immediate thought then was - NOW is the time to do something that is good for ME.  All of a sudden it became clear to me, that most of my life I had attended everybody elses needs and wishes and had forgotten about myself totally... I had to find out what I wanted to do, what I enjoyed.  But my mind was totally empty, I did not have a clue..... Really scary...

Somebody told me to contact a spiritual center nearby and there I attended yoga and qi-gong classes 3 times a week.  I joined a group that studied "the Power of Now" by Eckhart Tolle. Interesting stuff! After half a year, we started studying A Course in Miracles...

I went to a workshop called  "Pathfinder days". After meditation the first day, we were asked to draw what we experienced. Oh dear, draw, I thought
 I was so bad at drawing, not me at all.  But I did it, drew this small drawing, showing me sitting in lotus position with a wonderful ellipse in all the colours of the rainbow over my head and light pouring down on me.  And then arms embracing me totally...

I showed this drawing to the therapist at the center and she exclaimed:  It is a modern icon!! Icon, I thought, hm.  Did not know a thing about icons.  Just for the fun of it, I made a new drawing, similar to this one and tried to make it look really nice.  I gave it to my sister and thought: if it touches her heart in a way, this is maybe something for me to consider...  

I gave it to her and tears filled to her eyes.. She knew excactly what it was!

One night shortly after I had a dream with a figure called Abraham, a helper.  I did not know what it was he would help me with, just presented himself as the helper by the name Abraham.

The next morning there was a letter for me in the postbox.  It contained a programme from another spiritual center.  What immediately caught my eyes was a course in iconpainting!!  Not only was it a course in iconpainting, the teacher was a danish nun by the name, would you imagine -   sister ABRAHAM.

The guidance could not be much clearer.  I attended the 5 days workshop in Jutland, and I was like in a different world totally.  Painting Mary, Jesus mother and Mary Magdalene in these five days.  I made me so extremely happy, words can not describe it.  

I KNEW, this was for me, I knew this was something I would do for the rest of my life,

So I went home, showed the icons to everybody, and everybody were very polite and  happy with me and thought the icons were wonderful, and so did I.  I thought it was miraculous!  I never knew how to draw, I never knew how to paint (I thought).

So at home I immediately started making wooden boards with gesso (chalk and rabbitglue and water)   to paint on (the traditional iconographer's way)

One of my first icons

And I repeated the icon with Mary and the child, again and again and again.  They became better and better I thought, and I was at that time afraid I would loose it again, that the next icon would not be good, that it was a coincident that I managed the first times....

I have been spending time painting icons almost every day since then!  I have been abroad for classes, in a finnish monastery, at an castle in Wales, in Larissa in Greece and in Sofia.. I have found the best teachers (of course)...

I have also attended drawing classes, and found out I am actually really good at drawing as well.  Never knew that.. It only has to do with opening your eyes and learn how to distinguish darkness from light!

After a couple of years a friend suggested I gave a class in iconpainting at her center.  Me I though - teach? 

(in fact, I had been told by a clairvoyant that I was to teach, but  thought I knew nothing  to teach...)

 But I did and I loved it from the very beginning. That is 7 years ago now. I have had about 40 classes in Denmark as well as in Norway and the Faroe Islands.

I know it is something everybody can do.  Everybody can learn to open their eyes, everybody can learn to see darkness and light.  To concentrate on each stroke of the pen, trust in the good result, not worry if there is time enough..

The interesting thing about iconpainting is that we always go from darkness to light.  One always starts with the darkest colour for instance of the cloth.  and put lighter and lighter layers, thus creating the form.

From darkness to light - just like in our lives...

It took me quite a long time to figure out why I had this urge to repeat Mother and child again and again and again... 

 It has been such a tremendous help and inspiration to me.  Every day when I look at my icons I am reminded of the love of God for me.  That there is nothing to fear, that I am taken care of !!

What I have learnt is this:  Our thoughts  limits us.. only our thoughts.  

Anyone can do it!!

***

***

Min læremester - Anton

Forleden dag oppdaget Anton sit speilbilde...   Han brukte lang tid på å finne ut af hvordan han skulle forholde seg til den hund han så i vinduet.

Han nærmet seg langsomt, viste at han var venlig ved å logre med halen, og til sist slikket han forsiktig på ruten...

Ikke lenge etter gikk det op for ham at det ingenting var - og lot det være.

Som min verden -den er et speilbilde av det som er i meg.   ..an outside picture of an inward condition...   A Course in Miracles (T-21.in.1:5).

Jeg kan ikke ændre på verden - kun min måte å se den på.

Det mindet Anton meg om i dag!

***

Searching for love?

You can search throughout the entire universe for someone who is more deserving of your love and affection than you are yourself.

That person is not to be found anywhere.

You yourself, as much as anybody in the entire universe deserve your love and affection. 

~ Buddha

Where did the summer go?

We have had some wonderful, sunny and warm days in june. Finally, the summer came, days starting with a swin in the sea and breakfast on the terrace...

The sea has had lazy days.

Reminds me of my mind. Some days my mind is quiet, floating and just ... mind.
At other times, it is busy, up and down and trying to shout. If I am not observant it takes me places I fear.
It is my choise.

I will set sails according to the wind.
I am the captain.

God is my GPS.