Spurvehøgens angreb...

 Her i vort æbletræ har vi masser af fuglemad i alle afskygninger.  Der er jordnødder, solsikkefrø, hjemmelavede fedtkugler, fedtkugler specielt indkøbt til rødhalsen - og det er nærmest som at være i et voliere når vi sidder i vort køkken og iagttager fuglelivet.

På det sidste har der været rigtig mange småfugle...
Der er en kæmpeflok med grønsisken og gråsisken som kommer - sikkert over 50 i flokken - de larmer og spiser og hygger sig...
Der har været flere par både af  halemejser, rødhalse, dompapper og spætmejser hver eneste dag. Ind i mellem har vi også besøg af bogfink og grønirisk, flagspætte
Ja, og så selvfølgelig skovspurve, blåmejser og musviter som rigtig hører til - de har sine redekasser her og er født og opvokset på Dyrekærskellet...
Vi har også et par skovskader som kommer hver dag - de har specialiseret sig i jordnødderne - her kan de lige hænge  og få hakket sig til en jordnød eller to.Flotte er de i sin fjærdragt, primært  beige og lysende blå.
Jeg elsker at kikke på fugle...

En gang i mellem bliver der underligt stille.  Ikke en fugle at se - eller høre.  Så kommer der pludselig, som lyn fra en klar himmel - en hurtig skygge - svisch - lavtflyvende og akrobatisk.  Det er spurvehøgen som er på spil!
Den har held med sig ind i mellem.  I går fik den fat i en  grønsisken, som den fortærede nede i havens hjørne, siddende på hegnet.  Mynthe og jeg gik ned for at kikke lidt nærmere på den - og den fløj ikke væk. Den havde sikkert fået så meget småfugl - at den ikke rigtig kunne lette... Først når vi var helt tæt på,  fløj den afsted.
Det var en han kunne vi se, på størrelse med en due, rødlig i siderne mellem den lyse underside og grå overside.

Og i morges - kom den igen.  Denne gang havde den frækheden at sætte sig i æbletræet.  Midt blandt alle fedkugler og  frøautomater.  Men der var kun skovskaden der turde nærme sig.
Erik fik et smukt foto af skønheden.  Hr. spurvehøg er godt nok flot!  Og fræk.

Den må også godt være her.

Forgiveness is my function

Forgiveness is my function as the light of the world.

I would fulfil my function that I may be happy.
Lesson 62 A Course in Miracles

Meaning? To me this means I must be willing to look inside...
Checking my mind for grievances, for jugements and any thought that makes me uneasy...and I am never alone in this. 

Jesus is by my side - always.

You are never alone 

Havgus

Havgus - gus fra havet i dag.  Den kom væltende op ad bakken til vort hus...  Du kan muligvis ane det på billedet herover.  Det er ganske flot når naturen sådan med et bliver pakket ind i hvidt slør.

Og så denne smukke hybenrose som stod med frostperler på.

Tak til naturen. 

I open my heart

The sun is here - the ice is melting ...

Slowly, slowly, it gives way to the heat of the sun.

I open up my heart to let the light in

So it can shine away every dark corner,

where fear has been hiding for so long.

Finally.

Tilbage til hverdagen...

Den første sol i laaang tid - sådan føltes det.  Skønt, når lyset kom tilbage - indeni, og udenfor.
Det har været lange, og tildels tunge dage, hvor jeg ikke formåede at beholde min indre fred, men blev voldsomt påvirket af det der foregik udenfor mig selv.
Det har været helt usædvanligt lærerigt - og sådan skulle det være.
Her gik jeg (igen) og følte mig på toppen af verden... men jeg skulle altså lige lære lidt mere.  Tiden var inde til det!

Jeg takker.

For en stund svigtede jeg mit hjerte og min intuition - i min iver efter at behage og gøre alt godt.
Jeg forstår det ikke duger.

Jeg skal være langsom.  Jeg skal trække vejret dybt.  Jeg skal mærke efter. Jeg skal huske der intet er at frygte.  Og så skal jeg handle.

..og så skal jeg huske at jeg ALDRIG - ALDRIG er alene.

***

Klappet og klart til Masterclass

Det var jo bare en ide jeg fikk - men jeg fortalte om den til Theodoros... på kurset i Larissa i sommer.

Sånn kan det gå og sånn går det når det er meningen at det skal gå sånn.

Det har vært en helt fantastisk process - denne forberedelsen til Masterclass.  Jeg visste i utgangspunktet bare en ting og det var at kurset skulle finne sted.
Hvor, hvordan, hvor mange osv. ja alt det praktiske - visste jeg jo ikke noe om når jeg aftalte datoen med Theodoros og sendte invitationer ut.
Men tenk så flott alle ting har ordnet sig på stipe.

Jeg har hele tiden holdt fast i det at ikke bekymre meg om fremtiden og jeg har vært helt trygg.
Den første gave jeg fikk var da Uffe Elander  (som har Galleri Elander) tilbød sitt lokale til undervisningen.
Så var det på plads - det var jo nok så vigtig at vi hadde et sted at være!
Så var det deltagere da - hvem var villig til å betale prisen for en dygtig ikonograf i 9 dage mon?  Jo, det var det 7 stykker som var - så kunne det også bli overskud til Theodoros.
Men vi skulle bruke 6 staffelier... Og plutselig ordnet det seg også.  I gospelkoret hvor jeg synger var Lis - som jeg vidste havde med "Malerværkstedet" i Helsinge at gøre - og vips - så var der 6 staffelier på plads!
Egentlig burde jeg slutte med at undre mig over at alt ordner sig til det aller bedste - men det er svært - undrer mig muligvis ikke helt så meget som jeg er taknemmelig!!

Jeg havde regnet med at vi skulle spise vor frokost på Bio Bistroen - men det var en fejl.  De meddelte at de aligevel ville holde lukket.  Så ville der nok komme en anden løsning.  Og det kom der.  En god ven er kok - så var vejen ikke lang til at arrangere madlavning med privat kok.  Og enda til en rimelig penge.  Supert!
Og hyggelig at vi alle spiser her på Dyrekærskellet...
Ikonplatene er kommet fra Serbien og er super flotte.  Blindrammene kom fra Art de Vos, og står nu kun og mangler lærred som Theodoros har med fra Grækenland.

Tja, så var det vore 3 deltagere fra Norge.  De skulle jo have et sted at bo, og i mit letsind tilbød jeg de kunne bo hos mig.  Men jeg har jo ikke så mange senge.  Jeg var bare sikker på at det nok skulle ordne sig.  Og det gjorde det da!
En god veninde tilbød at lægge gæstehus til... fuldt indrettet med køkken og bad!! 3 soveværelser...Jamen altså - hvor enkelt kan det blive?

Elanders Galleri har et lite problem - det er ikke mye kjøkken.  Vi skal jo ha kaffe og te i løpet av dagen.
Det løste sig i går.  Min Frederik har en super maskine som kverner bønner og brygger kaffe koppevis - og som skummer melk til min Kaffe Latte.  Så skal vi bare trykke på en knap når vi har lyst til en kop.  Tak for det Frederik!
Uffe foreslog vi skulle lave en græsk aften med græsk mad og vin.  Det synes jeg også er en god ide!  Men hvem kan lave græsk mat?  Jamen det kunne min græsklærer Michael - det har han tilbudt at stå for.  Små græske retter skal vi have på afslutningsdagen og lidt græsk vin.

Jeg er dybt taknemmelig over at alle ting har ordnet sig så fint og så enkelt.  Jeg har ikke et øjeblik været i tvivl om udfaldet.

Jeg har lagt dagene i Guds hænder - og det virker!

Prøv det selv!

I need do nothing

This is one of the most wonderful things I have ever come across.

I need do nothing..

I will rest, and I will let Him lead the way.

I do not know what anything is for - and I do not have to worry about what to say or what to do.

It does not matter whether or not I agree with my fellow "A Course in Miracles" students - I only have to save myself - by realizing - I know nothing...



From the Urtext: (as it was orginally written down by  the scribe of A Course in Miracles)

(October 5, 1975)

Be comforted. You are not asked to do anything. There is a time when to step back is all that is asked of you. It is a time of rest and not of strain; a time of peace and not a time of conflict.That time is almost here. It seems fearful because it is not under your control. But think a minute; stop and think honestly about what your control has done; what it has brought to you.

You have been caught in a trap from which you never could escape. Conflict, guilt and fear have come with you and never left your side. Each one of you has done this differently, yet each has come to the same place; the same impasse. And now it seems to each of you that there is no escape. For it is true that you cannot escape alone. Your stories seem to differ, for they do take different forms.Yet their one content makes you brothers. Dwell not upon the differences or you are lost. It is in recognizing the common content; the common need, that you are saved!

The mess that is your lives is an illusion. What can the form of dreams resolve? There is no answer to a question not yet asked, for it would not be recognized. Ask only this: Will I fulfill the function given me? What else is there to ask? Why must I know the form in which the answer comes to me? God answers, “Yes” and it is done. No more than this is meaningful to you.

It is not He Who would withhold the future and leave you fearful. You could not accept His “yes”in forms you would not understand. Things still in time unfold as is appointed them, and many things remain undone as yet. Plans based upon intangibles cannot be fully shown to you. And what has not as yet occurred must BE intangible.This phase of learning has a single lesson for all the forms your problems seem to take. To God all things are possible, but you must ask His answer only of Himself.

Perhaps you think you do, but be you sure that if you did you would be quiet now and wholly undismayed by anything. Do not attempt to guess His Will for you. DO NOT ASSUME THAT YOU ARE RIGHT BECAUSE AN ANSWER SEEMS TO COME FROM HIM. BE SURE YOU ASK, AND THEN BE STILL AND LET HIM SPEAK. There is no problem He cannot resolve, for it is never He Who keeps apart some questions to be solved by someone else. You cannot share the world with Him and make half of it His while half belongs to you. Truth makes no compromise. To keep apart a little is to keep all separate. Your life, complete and whole, belongs to God or none of it is His. There is no thought in all the world that seems more terrible.

Yet it is only when this thought appears in perfect clarity that there is hope in peace and safety for the mind so long kept dark and twisted to avoid the light. This IS the light. Step back and do not dwell upon the forms that seem to keep you bound. You WILL fulfill your function. And will have whatever you will need. God does not fail. But lay no limits on what you would give to Him to be resolved. For He can not offer a thousand answers when but one is all there is. Accept this one of Him, and not one question will remain to ask.

DO NOT FORGET IF YOU ATTEMPT TO SOLVE A PROBLEM, YOU HAVE JUDGED IT FOR YOURSELF AND SO YOU HAVE BETRAYED YOUR PROPER ROLE. Grandeur, which comes from God, establishes that judgment is impossible for you. But grandiosity insists you judge, and bring to this all problems that you have. And what is the result? Look carefully upon your life and let it speak for you.

Is this frail breath and deep uncertainty your choice for you? Or would you rather rest in surety, certain you would not fail in your request to have all problems happily resolved? Do not mistake the fine disguises you can use to cover judgment. It appears as charity, as mercy and as love; as pity, understanding and as care. And yet you know it is not what it seems because the problem still remains unsolved, and comes to haunt your mind in evil dreams.

What have you kept from God that you would hide behind your judgment? What have you concealed beneath the cloak of kindness and concern? Use no one for your needs, for that is “sin,” and you will pay the penalty in guilt. Remember you need nothing, but you have an endless store of loving gifts to give. But teach this lesson only to yourself.

YOUR BROTHER WILL NOT LEARN IT FROM YOUR WORDS OR FROM THE JUDGMENTS YOU HAVE LAID ON HIM. YOU NEED NOT EVEN SPEAK A WORD TO HIM. YOU CANNOT ASK, “WHAT SHALL I SAY TO HIM?” AND HEAR GOD’S ANSWER. RATHER ASK INSTEAD, “HELP ME TO SEE THIS BROTHER THROUGH THE EYES OF TRUTH AND NOT OF JUDGMENT,” AND THE HELP OF GOD AND ALL HIS ANGELS WILL RESPOND.

For only here we rest. We cast away our little judgments and our petty words; our tiny problems and our false concerns.We have attempted to be master of our destiny and thought that peace lay there.Freedom and judgment IS impossible. But by your side is One Who knows the way.Step back for Him and let Him lead you to the rest and silence of the Word of God.