I really like to see myself at the top...

This is how I like to see  myself - at the top...

I have often asked myself this question: "What is it I want?  What is my intension?"
I am thinking about my status quotes on Facebook, and what I write here on this blog. I have 3 different homepages that I regularly update. Why is that?
I do not have to find the reason why.  I could just accept, that is the way I am and smile at it all.
But the truth is that I think I know - but it is a little bit hard to admit.
I know what I do afterwards when I have posted something on this blog and linked it to Facebook or Twitter.
The next day (if I can wait that long) I will look at the status on the blog - there I can find out how many have visited.  If it is a lot - it makes me glad and satisfied.  I get the feeling of being seen and heard.  I LIKE IT!!

That is also the case if I post something on Facebook.  I am eager to se if there are any "likes".

Hmm.
 It is fine that I have discovered what is behind my doing.  I seek recognition and attention and I thrive in that.
Like when I post pictures of my icons - what is it I want?  Yes, people saying:" You are so good, talented, they look nice etc. etc." 

OK, I have to accept - that is the way I am, and it is important that I do not condemn myself for being that way. And then this "confession" because it is important not to underestimate the power of my ego.  By looking it straight in the eye - shedding some light on it - it will shrink.

My goal is the peace of God.  I cannot find it outside of myself.
It cannot be found in acknowledgements and praise of others.
Today I will seek and find the Peace of God.
It will be given me when I accept EVERYTHING, exactly as it is.

And I have to remember - that includes myself.

Jeg liker at se mig selv øverst!

Sådan liker jeg at se mig selv - øverst...

Ja, altså - det har jeg spurgt mig selv ofte på det sidste.  Hva er det jeg er ute efter?  Hvad vil jeg opnå? 
Jeg tænker på mine statusopdateringer  på Facebook og mine indlæg her på denne blog.  Jeg har 3 forskellige hjemmesider (!) som også jevnlig blir opdatert. Tja, hvorfor mon?
Sådan set behøver jeg jo ikke finne den egentlige årsak til at  jeg holder på med det her. Jeg kan jo bare acceptere, at jeg er sådan og smile lidt ad det hele.
Men  sannheten er  at jeg jo vet det - men det er litt vanskelig å innrømme.
Jeg er klar over hva jeg gjør efterfølgende når  jeg f.eks. har lavet et innlegg her på bloggen og postet linket til Facebook.  Neste dag kan jeg gå inn på min blog og kikke på status.  Der kan jeg nemlig se hvor mange som har læst min blog.  Og er det mange blir jeg glad og tilfreds. Jeg får følelsen av at jeg blir sett og hørt. Jeg liker det!
Det samme er når jeg poster noe på Facebook.  Da er det også "noe" som trekker i meg for å finne ud af hvor mange som "liker" det jeg har postet.
Hmm.
Det er ok jeg har opdaget at det er sådan det er fatt med mig. Jeg søker anerkendelse og opmærksomhed, og soler mig lidt i det.  
Også når jeg poster bilder af mine ikoner - hva vil jeg opnå med det?  Jo at folk sier "åh nej så pent, du er flink osv. osv."

Ok.  Der er ikke andet for, end at jeg bliver nødt til at acceptere at det er sådan jeg er.  Og det er vigtig at jeg ikke fordømmer mig selv for at være sådan. Og så har jeg kommet med denne "tilståelse". Det er vigtig jeg aldrig undervurderer egoets kraft.  Men ved at belyse det - krymper det.

Mit mål er Guds Fred. Jeg  kan ikke finde den udenfor mig selv. 
Den kan ikke findes i andres anerkendelse og ros. 
I dag vil jeg søge og finde Guds Fred.
Den kan gives mig ved at jeg accepterer ALLE ting præcis som de er. 

Også mig selv...

***

Now, I will seek and find the peace of God.

Sometimes, some days, I feel alone. I cannot help the feeling that arises inside of me. It is just there - the feeling of being left here, all by myself.
I do not like that feeling. What can I do about it?
The Course says "..you need do nothing".. in this situation all I can do is to observe the feeling and let it be.
On this particular day I have in mind, I was working in the  garden. 
At this time of the year - the blue Clematis is flowering.  It has found its way up in a tree, it is absolutely beautiful, and so is the tree.
Today it reminded me of this:  This is how my relationship with God is. He can never leave me,  I can never leave Him.  It is impossible to tell where He ends  and I start.
We are totally intertwined - forever.

"I need but call on You to find the peace You gave me. "   ~ from ACIM lesson 230.