Hindringer for fred

"Så lenge du tror at din eller din brors virkelighet er bundet til en kropp, vil du tro på synd.  Så lenge du tror at kropper kan forenes, vil du finne skylden tiltrekkende og tro at synden er verdifull." ACIM.19.III.7.

Det er sådan det henger sammen.  Så lenge jeg leter efter kærligheden udenfor mig selv vil jeg altid mislykkes, og det skaber følelse af skyld, og frygt for hævn.  Så er jeg fanget i den uhellige treeninghed: synd, skyld og frygt.  Jeg tror jeg har begået en synd, føler mig skyldig og frygter straf.
Men der findes en vej ud!  
Tilgivelse; jeg tilgiver mig selv for at have valgt med egoet, for at jeg troede jeg vidste hvad som var det bedste for mig.
Og hvordan tilgiver jeg?  Ja, jeg er ikke i stand til selv at gøre det, men jeg kan give hele molevitten til Helligånden, alle mine tanker og følelser af skyld og frygt giver jeg til Ham.Jeg kan se på det hele uden at dømme mig selv for noget.  Acceptere at det er sådan det er, og ikke dømme eller fordømme.
Så vil jeg ikke se synden særlig lenge. Den blir usynlig.  Feilen blir gjenkjent og straks korrigert, for å helbredes, ikke for å skjule.
I Kurset står det videre: (19.3.10,1:7)

"I det hellige øyeblikk vil du se Himmelens smil skinne over både deg og din bror.  Og du vil stråle til ham i glad anerkjennelse av den nåde som er gitt deg.  For synden vil ikke seire over en forening som Himmelen har gitt sitt smil til.  Din oppfattelse ble helbredet i det hellige øyeblikk som Himmelen ga deg.  Glem hva du har sett og løft ditt blikk i tiltro til hva du nå kan se.  Stengslene mot Himmelen vil forsvinne for ditt hellige blikk - for du som var blind, er blitt gitt den sanne synsevne, og du kan se.  Let ikke etter det som er fjernet, men etter den storhet som er gjenopprettet for at du skal se den."

Jeg har valgt igjen - og det førte freden med sig.