27. dec. 2011

Veiskillet - kap.22.IV - Et Kurs i Mirakler



Mit forrige indlæg handlede om en drøm jeg har haft. Om at jeg ikke kunne finde vej hjem.
Det er så helt naturligt at læse kap. 22.IV i Kurset.  Dette er fra den norske oversettelse av Kurset:


 Veiskillet.


1. Når du kommer til det sted hvor det er helt tydelig at veien deler sig, kan du ikke gå rett frem.  Du må enten gå i den ene retningen eller den andre.  For hvis du går rett frem kommer du ikke noe sted.
Hele hensikten med å komme så langt som hit, var å bestemme hvilken vei du skulle ta.  Den vei du kom, har ikke lenger noen betydning.  Den kan ikke lenger tjene noen hensikt.  Ingen som kommer så langt som dette kan velge feil - men han kan forhale det.  Og det finnes ingen del av vandringen som synes mer håpløs og bortkastet, enn når man blir stående der hvor veien deler seg uten å kunne bestemme seg for hvilken vei man skal gå.
2.  Det er bare de aller første skritt på den riktige veien som synes vanskelige, for du har valgt - selv om du fortsat kanskje tror at du kan gå tilbake og gjøre et andet valg.  Slik er det ikke.  Et valg  som er tatt med Himmelens makt som støtte, kan ikke gjøres ugjort.  Din vei er fastsatt.  Det finnes ingenting som du ikke skal få beskjed om, hvis du erkjenner dette.
3.  Og så står du og din bror her, på dette hellige sted, fremfor syndens slør som henger mellem dere og Kristi ansikt.  La det bli løftet!  Løft det sammen med din bror, for det er bare et slør som finnes mellom dere.  På egen hånd vil enten du eller din bror se det som en solid blokk, og ikke innse hvor tynt forhenget er som nå skiller dere.  Men det er nesten borte i din bevisthet, og freden har nådd deg til og med her, foran sløret.  Tenk på hva som vil skje senere.  Kristi Kjærlighet skal lyse opp ditt ansikt og skinne fra det - inn i en formørket verden som trenger lyset.  Og fra dette hellige sted skal Han vende tilbake med deg, og hverken forlate det eller deg.  Du vil bli Hans budbærer og gi Ham tilbake til Seg Selv.
***


Det er her jeg har stået -  ved en skillevej, og ikke helt været klar over hvordan jeg skulle komme videre.  Vendepunktet kommer nu hvor jeg er fast besluttet på at mit sind ikke længer skal have frit spil til at tage mig med rundt i drømme hvor jeg er adskilt fra min Sandhed, for det indebærer kun forsinkelse.  
Nu er jeg klar over at jeg ikke ER mit sind og jeg ikke ER mine tanker.  Nu vælger jeg Himlen og Himlen accepterer mit valg.
Jeg bestemmer ikke selv farten eller måden.
Jeg beder min Vejleder om at vise mig retningen.


Vær du min leder.  
For jeg vil følge Dig,
 sikker på at din ledelse vil give mig fred.



 

26. dec. 2011

Jeg er at jeg er



I meget lang tid har jeg ikke kunnet huske mine drømme.  Så for et stykke tid siden bestemte jeg mig for at huske dem - igen.  Jeg ved de kan fortælle mig et og andet.  Og det har virket.
Forleden havde jeg en drøm som handlede om at jeg ikke kunne finde vej.
 Jeg var på vej hjem og skulle gennem en tunnel.  Den modkørende trafik kom fra snevejr, bilernes ruder var fyldt med sne, så føreren ikke kunne se ud.  Trafikken den vej jeg skulle stod helt stille.Jeg forstod det var nytteløst at fortsætte.  Jeg måtte finde en anden vej. Jeg efterlod bilen og fortsatte til fods, ad en anden vej, jeg var ikke alene.
For at gøre en lang historie kort endte drømmen med en meget enkel løsning. Efter mange forhindringer viste udvejen sig for mig. Jeg havde ikke tænkt på eller forestillet mig at lige det kunne være en løsning....og den var meget enkel og ligetil.  Jeg tog nemlig toget hjem.  Det gik lige præcis på det tidspunkt hvor jeg kom til stationen - og jeg kunne sætte mig på toget uden at bekymre mig om at finde vej selv og styre selv - bare nyde turen som jeg vidste ville bringe mig til mit bestemmelsessted.


Jeg har længe været opmærksom på hvor jeg havde tilknytninger, til penge, bolig, udseende osv. Og jeg har længe forstået vigtigheden af at slippe mine tilknytninger.  Dermed ikke sagt at de er sluppet.  Men jeg er opmærksom på de områder hvor det kan være svært og jeg observerer.  Og der har jeg stået længe...
Jeg har bare ikke tænkt på denne tilknytning som nok er den aller stærkeste:  Tilknytningen til mit sind...og til mine tanker.
Så tog jeg Regina Dawn Akers bog "the Teachings of Inner Ramana" frem igen.  Jeg har dog  aldrig lyttet til de 3 CD'er hvor Regina læser bogen op.  Det var som om jeg med et  fattet hvorfor jeg i lang tid har følt jeg stod ved en korsvej og ikke vidste hvor jeg skulle gå - eller at jeg på en vis måde  gik "på stedet".
Ja, se her: alle de gange jeg har gentaget "jeg" hvem "jeg"?  Hvad er jeg?  Den som observerer?  Er jeg observator? Nej.  Det er jeg ikke.  Er jeg den som tænker ?  
Min opgave er at ikke lytte til egoet, og ikke tro hvad mit sind fortæller.  Jeg skal frigøre mig fra min tilknytning til sindet.
Ramana Maharshi foreslår mantraet: Jeg er at jeg er.
Jeg er at jeg er. Det vil jeg gentage og overgive mig til. Når som helst jeg er opmærksom på mit sinds evindelige snak og larm - JEG ER AT JEG ER.

Jeg, og jeg og jeg...Jeg vil overgive mig skriver jeg - men hvem er "jeg" som vil overgive sig?  Og så oplever jeg at jeg faktisk ikke gør det alligevel - altså overgiver mig - hvem er denne "jeg" så?  Var det den samme "jeg"?  Hvad er det som ikke vil overgive sig?  Er det ikke sindet?  Hvorfor lytter jeg til tanker i mit sind?  Det må være fordi jeg   identificerer mig med sindet som om det var mig. Frem og tilbage. Vandring på stedet.
Ramana: "Tror du ikke at sindets tanker er som din hud og at det at være adskilt fra det som du tænker du ønsker, er lige så slemt som at  kroppen skulle adskilles fra sin hud?  Se på dette et øjeblik og spørg så: "Tror jeg jeg er mit sind?"

Dette skal være min opgave i året som kommer - ikke-identifikation med sindet og tankerne.
Jeg tror at denne tilknytning til mit sind har været  forhindringen til at kende mit Selv,  forhindringen til at lære at  lytte til Helligånden.
Så jeg vil bruge ordene "Jeg er at jeg er" og praktisere overgivelse, det vil sige - overlade styringen.    Jeg ved jeg på denne måde kan fjerne tilknytningen til mit sind;  lade være med at lytte til  sindet, som om det var mig.
Herved bliver jeg i stand til at lytte GENNEM sindet, og ikke lade det være en  barriere.
Jeg vil nu sætte mig på toget -  jeg kender ikke vejen, jeg skal ikke styre, det kan jeg  trygt overlade   til Ham som ved.

***



24. dec. 2011

Wishing you and your dear ones 
a merry Christmas 
and a new year 
filled with joy and love!




Jeg ønsker dig og dine kære
en glædelig jul
og et nyt år
 fyldt med kærlighed og glæde!

***




21. dec. 2011

All I need do is to step back...

From the Urtext: (as it was orginally written down by  the scribe of A Course in Miracles)

(October 5, 1975)
Be comforted. You are not asked to do anything. There is a time when to step back is all that is asked of you. It is a time of rest and not of strain; a time of peace and not a time of conflict.That time is almost here. It seems fearful because it is not under your control. But think a minute; stop and think honestly about what your control has done; what it has brought to you.
You have been caught in a trap from which you never could escape. Conflict, guilt and fear have come with you and never left your side. Each one of you has done this differently, yet each has come to the same place; the same impasse. And now it seems to each of you that there is no escape. For it is true that you cannot escape alone. Your stories seem to differ, for they do take different forms.Yet their one content makes you brothers. Dwell not upon the differences or you are lost. It is in recognizing the common content; the common need, that you are saved!
The mess that is your lives is an illusion. What can the form of dreams resolve? There is no answer to a question not yet asked, for it would not be recognized. Ask only this: Will I fulfill the function given me? What else is there to ask? Why must I know the form in which the answer comes to me? God answers, “Yes” and it is done. No more than this is meaningful to you.
It is not He Who would withhold the future and leave you fearful. You could not accept His “yes”in forms you would not understand. Things still in time unfold as is appointed them, and many things remain undone as yet. Plans based upon intangibles cannot be fully shown to you. And what has not as yet occurred must BE intangible.This phase of learning has a single lesson for all the forms your problems seem to take. To God all things are possible, but you must ask His answer only of Himself.
Perhaps you think you do, but be you sure that if you did you would be quiet now and wholly undismayed by anything. Do not attempt to guess His Will for you. DO NOT ASSUME THAT YOU ARE RIGHT BECAUSE AN ANSWER SEEMS TO COME FROM HIM. BE SURE YOU ASK, AND THEN BE STILL AND LET HIM SPEAK. There is no problem He cannot resolve, for it is never He Who keeps apart some questions to be solved by someone else. You cannot share the world with Him and make half of it His while half belongs to you. Truth makes no compromise. To keep apart a little is to keep all separate. Your life, complete and whole, belongs to God or none of it is His. There is no thought in all the world that seems more terrible.
Yet it is only when this thought appears in perfect clarity that there is hope in peace and safety for the mind so long kept dark and twisted to avoid the light. This IS the light. Step back and do not dwell upon the forms that seem to keep you bound. You WILL fulfill your function. And will have whatever you will need. God does not fail. But lay no limits on what you would give to Him to be resolved. For He can not offer a thousand answers when but one is all there is. Accept this one of Him, and not one question will remain to ask.
DO NOT FORGET IF YOU ATTEMPT TO SOLVE A PROBLEM, YOU HAVE JUDGED IT FOR YOURSELF AND SO YOU HAVE BETRAYED YOUR PROPER ROLE. Grandeur, which comes from God, establishes that judgment is impossible for you. But grandiosity insists you judge, and bring to this all problems that you have. And what is the result? Look carefully upon your life and let it speak for you.
Is this frail breath and deep uncertainty your choice for you? Or would you rather rest in surety, certain you would not fail in your request to have all problems happily resolved? Do not mistake the fine disguises you can use to cover judgment. It appears as charity, as mercy and as love; as pity, understanding and as care. And yet you know it is not what it seems because the problem still remains unsolved, and comes to haunt your mind in evil dreams.
What have you kept from God that you would hide behind your judgment? What have you concealed beneath the cloak of kindness and concern? Use no one for your needs, for that is “sin,” and you will pay the penalty in guilt. Remember you need nothing, but you have an endless store of loving gifts to give. But teach this lesson only to yourself.
YOUR BROTHER WILL NOT LEARN IT FROM YOUR WORDS OR FROM THE JUDGMENTS YOU HAVE LAID ON HIM. YOU NEED NOT EVEN SPEAK A WORD TO HIM. YOU CANNOT ASK, “WHAT SHALL I SAY TO HIM?” AND HEAR GOD’S ANSWER. RATHER ASK INSTEAD, “HELP ME TO SEE THIS BROTHER THROUGH THE EYES OF TRUTH AND NOT OF JUDGMENT,” AND THE HELP OF GOD AND ALL HIS ANGELS WILL RESPOND.
For only here we rest. We cast away our little judgments and our petty words; our tiny problems and our false concerns.We have attempted to be master of our destiny and thought that peace lay there.Freedom and judgment IS impossible. But by your side is One Who knows the way.Step back for Him and let Him lead you to the rest and silence of the Word of God.
***

Årets korteste dag


Udsnit af  Maria Eleousa efter forlæg af Malin Dimov

Det meste af dagen i går arbejdede jeg videre på min nye ikon.  Birgitte var på besøg og malede videre på sin "Maria i forbøn" - den bliver så smuk...
Og jeg skulle tage stilling til Marias farver og er i grunnen overrasket over at det endte med at blive så meget gult - Erik mente jeg var i gang med i ikon som skulle til Sverige... Det er selvfølgelig en mulighed. :)
I dag vil jeg arbejde videre på ikonen - tøjet skal være nesten færdigt inden jeg kan gå i gang med ansigterne - (det er en regel jeg har lavet) det bedste til sidst.


I dag kan jeg glædes over at dette er årets korteste dag. Så vil lyset langsomt vendte tilbage. Det virker så lyst og fint  her til morgen, med et fint lag sne i græsset.  Det får mig til at tænke på Norge... Sandsynligvis kører vi til Signebøenfjellet mellem jul og nyttår. Så mange glæder!!
Det får mig til at tænke på det David Hawkins et sted skriver i "The Eye of the I": 


"Humanity  is in the process of being reborn, 
and the God of Joy is replacing the God of dread and fear".

***

18. dec. 2011

Am I afraid of being close?



It is easier to give than to receive.  At least, that is what I think - what I think it is like for me. If I am unable to receive - I will lack closeness.  Lacking closeness gives me sorrow.
 I cannot be 100% sure I am right. I might be wrong. According to  A Course in Miracles - giving and receiving is the same. So probably my ego is on the stage here - telling me I am good at giving - but not receiving.  Might the truth be it is just the other way round? Or might the truth be - none of this is true?
I have been discussing the feeling of sorrow with a close friend of mine. 
He holds that sorrow gives some kind of safety.  I know that the feeling of sorrow has a great attraction - but does it give me safety? I have never thought of it this way. So I gave it a thought...


Of course it gives me safety - it gives my ego safety.  If I am in sorrow - I have chosen the ego - kept it alive and well and made a distance to my Right Mind, made a distance to God.
The feeling of sorrow is often related to being left alone, not being with one  you long for, someone departed or just missing someone or something, and not knowing excatly what it is. This is actually a very good picture of the real problem - my feeling of being abandoned by God. (Or actually the feeling of guilt for ME abandoning God).


This is what I do in my relationship with God.  I keep a distance, it gives me sorrow - and I feel safe in that.  A wellknown feeling.  And all of this - just because I am afraid of closeness.  I am afraid of being one with all that is. I am afraid of being one with everybody around me, afraid of being one with Jesus, that is my problem.  But actually this problem can be solved if I so choose...


The big question is - how do I solve that preceived problem??  I know one thing for sure - I am not able to do that on my own.  I have to ask for help. From whom?  Well, I have a lot of helpers.  Angels are always around and willing to help, Mary is there and Jesus of course.  And then there is the Holy Spirit.  I can take a pick.
A pick of who will help me forgiving myself for chosing my wrong mind, for chosing my ego, and sorrow.
I am free to change my mind NOW. That is what I will do.


Today I will not be afraid of being close  

***



13. dec. 2011

Today is a gift, that is why it is called The Present


View  of a Lifetime

Two men, both seriously ill, occupied the same hospital room. One man was allowed to sit up in his bed for an hour each afternoon to help drain the fluid from his lungs. His bed was next to the room’s only window

The other man had to spend all his time flat on his back. The men talked for hours on end.

They spoke of their wives and families, their homes, their jobs, their involvement in the military service, where they had been on vacation..
Every afternoon, when the man in the bed by the window could sit up, he would pass the time by describing to his roommate all the things he could see outside the window. The man in the other bed began to live for those one hour periods where his world would be broadened and enlivened by all the activity and color of the world outside. The window overlooked a park with a lovely lake.
Ducks and swans played on the water while children sailed their model boats.. Young lovers walked arm in arm amidst flowers of every color and a fine view of the city skyline could be seen in the distance.

As the man by the window described all this in exquisite details, the man on the other side of the room would close his eyes and imagine this picturesque scene.
One warm afternoon, the man by the window described a parade passing by.
Although the other man could not hear the band – he could see it in his mind’s eye as the gentleman by the window portrayed it with descriptive words.
Days, weeks and months passed.

One morning, the day nurse arrived to bring water for their baths only to find the lifeless body of the man by the window, who had died peacefully in his sleep.
She was saddened and called the hospital attendants to take the body away.
As soon as it seemed appropriate, the other man asked if he could be moved next to the window. The nurse was happy to make the switch, and after making sure he was comfortable, she left him alone.
Slowly, painfully, he propped himself up on one elbow to take his first look at the real world outside.
He strained to slowly turn to look out the window besides the bed.

It faced a blank wall.

The man asked the nurse what could have compelled his deceased roommate who had described such wonderful things outside this window.
The nurse responded that the man was blind and could not even see the wall.She said, ‘Perhaps he just wanted to encourage you.’

Epilogue:

There is tremendous happiness in making others happy, despite our own situations.Shared grief is half the sorrow, but happiness when shared, is doubled.If you want to feel rich, just count all the things you have that money can’t buy.


‘Today is a gift, that is why it is called The Present .’

The origin of this letter is unknown, but its positve energy expands when you share this.

***

Ny Maria

Endelig er jeg kommet i gang med min nye Maria.  Denne gang vil jeg igen male på en lidt anderledes måde.  Jeg har malet bundfarven  i kun 1 lag og ladt den stå helt ujevn.  Lysningerne bliver lagt i meget tynde transparente lag sådan at proplasmos (bunden)kan anes.  Denne gang skal det lykkes...

12. dec. 2011

The Eye of the I - David R. Hawkins


"The eye of the I  is a brilliant work that dissolves the barriers between the known and the unknown, between science and spirituality, and between the Newtonian linear paradigm of the ego "
The book :"The  eye of the I"  is written by  David R. Hawkins, M.D. Ph.D.

***
What if there is a method to test Truth? A method you and I can use - and which requires nothing else than a muscle?
What if every feeling, human being, animal, tree - in short everything in the world had a frequency - and we are able to check that frequency?
David Hawkins asserts that in his book.
 He claims to have  calibrated every feeling on a level from 0 to 1000.  0 being shame and 1000 being enlightenment.
"All that ever is or was, without exception, radiates forth a frequency and a vibration as a permanent imprint in the impersonal field of consciousness and can be retreived by this test through conscioussness itself."
Anything that calibrates below level 200 is negative. and when you cross level 600 this indicates the crossing over from the perceptual world of duality to the nonperceptual world of nonduality.
 He has calibrated the muscle test and response itself, it calibrates at 600.
  This means that its true nature cannot really be comprehended by most people, although everyone can learn to use it in a practical manner .
The author holds that 78% of the world's population calibrates below the level of Integrity at 200.  The consiouseness level for mankind as a whole is now 207 - it took a jump in 1986 from 190  and crossed the critical line of 200 and on to its current level of 207.
Only 4 % of the worlds population ever reaches the level of Love of 500, and only 0.4 percent reaches the level of 540 or Unconditional love.   One in 10 million reaches the level of 600 (from duality to nonduality), where identification with the physical body ceases and thus, the great fear above all fears, death itself, disappears as a possible "reality".  


Interesting reading ..Gospel of Thomes he calibrates at 660, A Course in Miracles (workbook) at 600, Bhagavad Ghita 910, Upanishads 970, Zen 850.  As a keen reader of ACIM this is a bit surprising!He sayscommitment to Enlightenment now becomes like a magnet pulling one towards it, and the rate of evolution is up to the individual's willingness to surrender resistances.  Enlightenment is not a condition to be obtained, it is merely a certainty to be surrendered to, for the Self is already one's Reality.  It is the Self that is attracting one to spiritual information".

I like that.I will write more - as I read on....
***

11. dec. 2011

Tvillinger...og andre børnebørn


Dagen startet med at tage Veterantog fra Hillerød til Tisvildeleje - sammen med Pernille, Kajsa, Mynthe og tvillingerne Mikkeline og Frederikke.
Flot tur gennem Gribskov med det gamle tog...Frederikke (her nedenunder) var ikke særligt glad for julemanden som kom med pebernødder.
I Tisvildeleje på Birkepladsen fik vi købt to flotte juletræer, Kajsa og Mynthe fik en ridetur og Frederikke og Mikkeline fik kikket på kaniner, får og Luciaoptog.
Heldigvis tog det kun 5 minutter at komme hjem.  Frederikke og Mikkeline fik sig en velfortjent lur.
I eftermiddags har vi bare hygget os med at læse lidt og pigerne har leget meget med dukker.  Jeg fandt mine mavedansebælter frem og så har vi ellers løbet rundt i huset og "ringet" med de fine bælter...  God  træning!


Jeg var så optaget af at være sammen med børnebørnene, at jeg helt glemte jeg havde udstilling i Tisvildelejecafeen og at mine ikoner skulle være afhentet ved 16. tiden.  Det kom jeg først i tanke om når klokken var 17.00.  Så var det hele lukket og slukket.  Heldigvis havde en god veninde taget mine ikoner med hjem til sig.  Sådan er det når man ikke er helt tilstede - eller også var det fordi jeg var helt til stede...  Disse billeder blev taget efter middagsluren og viser to herlige børn - tvillinger og så helt forskellige - både af sind og udseende.  Smukke lysende små væsener er de.Stilheden var påtagende når alle var taget hjem - den er nu heller ikke dårlig.Og resten af dagen/aftenen skal jeg bruge på mig selv og min egen næsetip- og så tænker jeg jeg tar en tur i sauna - det var koldt og blæsende i Tisvildeleje i dag, og kroppen trænger til at blive varmet igennem. Jeg er heldig - jeg tænder for saunaen nu og takker for mit liv og for denne dejlige dag.




9. dec. 2011

Honesty - what does it mean?



The key element in the Course’s approach is honesty, which is the second of the ten characteristics of a teacher of God, discussed in the manual for teachers (M.4). Jesus states there that honesty means consistency: "There is nothing you say that contradicts what you think or do; no thought opposes any other thought..." (M.4.II.1). In other words, there is a consistency between your words (form) and your thoughts (content). If we set aside any ego investment in the situation, then only love will flow though us, and it will be expressed in a form that would be appropriate in that specific situation. The emphasis is on the content in our minds. If we are kind within, we will be kind on the outside. Our attention, thus, should be on searching for any unkindness lurking in our thoughts, and asking for help to let that go. Once we have gotten past the unkindness, whatever we say or do will be kind, in a form that is appropriate to the circumstances


From Question and Answer service - Foundation for A Course in Miracles


http://www.facimoutreach.org/qa/indextoquestions.htm

"All the world's a stage": Watching ourselves from the audience



Kenneth Wapnick, Ph.D. discusses the "you" whom Jesus addresses in his Course. He also presents a practical exercise students can use in their daily lives to help them observe their egos in action.


Thank you Mathine for reminding me of this!













7. dec. 2011

I will just walk on

No matter what seems to happen to me - I just walk on - the end is certain.
I do not have to worry about what to say - or what to do.
The only thing I will work on is observing  my thoughts.  I have to be vigilant of my thoughts. The ones I do not want - the ones that make me uneasy -  I will give to the Holy Spirit. 
And I will be - just be in my breath, my every step and my every move.


***

Sounds easy!

***

I am determined to see things differently


Kort nr. 6


I dag vil jeg se alle ting

 på en ny måde



Lad mig huske at mine reaktioner kun er bestemt af de beslutninger JEG træffer. Jeg vil træne mig selv i at beslutte at se mennesker og begivenheder med kærlighed i stedet for frygt. Hver gang jeg i dag føler den mindste uro eller frygt, siger jeg  til mig selv:


Jeg er fri til at vælge. I dag beslutter jeg mig for at se tingene på en ny måde.

***
From lesson 21 in A Course in Miracles.  
"I am determined to see things differently". 
Most of my life I have behaved as if I was a robot, that was reacting on what other people said or did.  Now I see, that my reactions are a result of the decisions I make.  I declare my own freedom by training my own power of decision, to see people with love in stead of fear.

I repeat the following everytime I today feel tempted to see with the eyes of fear:

I am free.  Today I am determined to see things differently.

***


6. dec. 2011

How to awaken from the ego's sleep.


How do I accomplish that? I know two things - 1) I am not able to do this on my own 2) I have a guide to help me always.
It takes my willingness though to ask my guide, Jesus, for help, help to see another's interests as my own. 
Accepting the atonement for myself, is the only responsability I have, and this comes about by, yes exactly,  not seeing your interests as apart from mine.  
***
I have made a mistake by believing I am separate from God and separate from all my brothers. Jesus tells me that in A Course in Miracles.  He tells me I am mistaken, but He does not attack me.
There is nothing wrong then in telling people they are mistaken, many times this might be most helpful.  But the difficult part is to do it with Jesus, and not the ego, which means correcting kindly with the purpose of helping, not humiliating or attack.
I have decided to do that - with the help of Jesus.
So, when I think you are doing a mistake, I will ask Jesus for help to see that it has nothing to do with who you truly are.
If I on the other hand attack your mistake, I would be making real our joint belief that separation is reality. And  forgiveness is my action... 
When seeing our  interests as shared - this will carry us home together.


1. dec. 2011

Your heart knows the secret


Your hearts know in silence the secrets of the days and the nights.

Kahlil Gibran said that, and he was right. Listen, therefore, to your heart. Cultivate the ability to do this. Practice it. Produce it. Perfect it.

It is not that difficult. Just be quiet with yourself. And for heaven's sake, stop listening to your mind. You will not find the truth there. You may find the answer, but it will not be the truth unless it coincides with the answer in your heart.

You think there is more to know about life than this, but there is not. Your heart holds the key. Your heart holds the wisdom. Your heart holds the future. Your mind knows nothing but the past. It imagines the future will be just like yesterday, so it makes it decisions based on that. Only your heart can see beyond memory's horizon.

~Neale D. Walsch

28. nov. 2011

Pepperkagehus


Hvert år - de sidste ca  32 har jeg bagt 1 pepperkakehus. Duften af pepperkakehus - hørte liksom juleforberedelserne til.
De sidste år er det blevet 2, så 3 - så 4 og i år bliver det 6 pepperkakehus som skal bakes...    Men de blir litt mindre i størrelsen enn for 30 år siden.  Jeg har konstruert et fint lite hus som minner om det her over...
Nu er dejen lavet - den skal hvile til i morgen - hvor jeg går i gang med at bage alle delene.


Vore 6 børnebørn kommer alle sammen på lørdag - så skal husene samles og pyntes.  Det er mest det med pynten som er spændende - der er rigeligt med slik,  i alle afskygninger til 6 huse.
***
Jeg glæder mig nu aller mest til at komme i gang med en ny ikon - den bliver 30 x 40 cm og det bliver (ikke overraskende) Maria Eleousa.  Der skal laves en tegning af ikonen jeg vælger - jeg har ikke et forlæg som er stort nok.

Jeg skal lige spidse min blyant - så går jeg i gang....

27. nov. 2011

Kortslutning - og tid til eftertanke..


For nogle dage siden kortsluttede min PC.  
Hen på eftermiddagen sad jeg ved computeren - og havde gang i rigtig meget på en gang.  En masse faner var åbne og jeg havde lastet et nyt program ned som jeg skulle bruge til redigering af fotos.  
Samtidig lyttede jeg til musik fra "Spotify" et nyt program jeg også havde lastet ned som gør det muligt, gratis at lytte til al verdens musik... 
Der hørtes pludselig et mærkelig summen, zzzzz - og så bang - gik lyset ud og computeren gik i sort også selvfølgelig. Min harddisk står i et lille skab under skrivebordet - og der er rigtig mange ledninger... Rigtig, rigtig mange.  
Vi gik i gang med at prøve at finde ud af hvad der gjorde at sikringen slog fra.  Trial and error. Igen og igen.
Alle disse ledninger - tvundet ind i hinanden, svære at hitte rede i.  Til sidst fandt vi ud af at det var computeren som var årsagen.  Når dens kontakt  blev sat til, gav det et ordentlig bang og sikringen slog fra.  Ok - fint, så vidste vi hvor fejlen var.

Og hvad kan jeg bruge denne oplevelse til?  Det kan jeg ikke helt vide - men den kan minde mig om noget.
Der er så klare forbindelser til mit hjerne -  min harddisk.  Der foregår rigtig meget - en masse tanker i et væk - tilsyneladende uden ophold.
Mange, mange af disse tanker drejer sig ikke om fortid og fremtid og dagligdagse ting - nej de drejer sig om bogen "Et Kursus i Mirakler" som jeg læser og praktiserer. Jeg har læst og praktiseret, lært at observere mine tanker, sorteret fra og jeg synes jeg er vågen.   Det er bare som om der er kommet noget andet så - ind ad bagvejen.  Som om det er bedre at sindet hele tiden er optaget af Kurset og hvad det siger, hvad det og det betyder, hvordan tingene skal forstår,  o.s.v. o.s.v. ?
Min oplevelse med computeren har vist mig at jeg altså ikke er færdig med min oprydning.  De "nye" tanker som er kommet har jeg også brug for at slippe. Observere - tilgive - og slippe.
Kun på den måde kan jeg genoprette min fred  - jeg kan vælge kun at have de tanker jeg deler med Gud.

Harddisken blev indleveret og repareret på 10 minutter.  Det var "bare" strømforsyningen" som skulle skiftes.
Ok - jeg skal huske på at tune ind det rigtige sted - min forsyning kommer fra Gud - og ingen andre steder. 
***

22. nov. 2011

Livet flyder stille


Sådan er min fornemmelse for tiden - at jeg lader mig flyde stille med livet. Jeg har nogle få faste aftaler - ellers gør jeg som jeg "kommer til" - eller fornemmer jeg mildt bliver trukket mod.  Tænker ikke så meget, men bare GØR.
Jeg befinder mig et sted i mit liv, hvor jeg har forstået at jeg hele tiden har et valg.  Jeg har nu valgt denne del af mit liv.  Et liv uden fast arbejde eller indkomst, og et liv som giver mig friheden til netop at flyde med det. Og hver dag har jeg også et valg, hver time og hvert minut har jeg et valg.  Et valg om at være stille i mit sind.  Meget af tiden går med at male ikoner, og undervise i ikonmaling.  Flere perioder hver dag går med at læse i Et Kursus i Mirakler eller bøger som er relateret til den på den ene eller anden måde.
En del har ændret sig på det sidste - har ikke været så meget i naturen som jeg plejer - jeg mangler Fiffis selskab.Det er en overgang.
Og en del af min tid går så også med at skrive på denne blog eller opdatere mine hjemmesider.
Alt sammen med glæde og lethed. Så går jeg fra det ene til det andet - venter på at en farve skal tørre, læser lidt, drikker en kop the, laver et blogindlæg...

"To have a goal to finish the Course is not a very good goal today—it’s not a very good goal on any day. The goal needs to be the practice of what the Course is teaching. And the Course is teaching to stop doing what doesn’t work and start doing what does work. Instead of speaking for yourself, you shut up and in the silence you ask, “Father, what is the truth here?” and then you listen. And you have the intent of not wanting to act until you’ve heard, this is the way you exchange the dream for reality." Raj, per Paul Tuttle.

Tak kære Gud for mit liv.

21. nov. 2011

Finale - Maria Magdalena


Dagen er gået med at gøre Maria Magdalena næsten færdig.  Havde lidt problemer med at finde den rigtige baggrundsfarve - det blev til sidst en blanding af hvid tilsat kadmiumorange, ultramarinblå og kromoxydgrøn. Det er også de farver jeg har brugt på kanten - dog tilsat lidt mere blåt.
Og ja, jeg kan godt se den ikke er perfekt - den er ikke placeret helt på midten f.eks. Men jeg husker mig selv på at det er håndarbejd - og som sådan ikke kan være 100% perfekt...
Men jeg er rigtig glad for den - og nyder dens selskab indtil den skal ud på rejse.
***

En ny dag


Dette er en af  mine favorit ikoner.  Den viser mig en af mine opgaver - nemlig at observere mine tanker.
Jeg har været alt for overbærende overfor mine tanker.  De kan køre afsted med mig som en raket, hvis jeg ikke standser  op. Tankerne kan "gøre" mig ked af det - eller glad, og alle nuancer mellem ked og glad.
Det er virkelig en aha oplevelse at finde ud af, at jeg faktisk selv bestemmer over mine tanker!  D.v.s. jeg bestemmer så også over min sindstilstand.
De små sorte djævle på ikonen repræsenterer mine tanker.  De prøver på at trække mig i alle retninger.  Helst nedad i det sorte hul i bunden af ikonen..  Der har jeg været - og det er ikke rart.  For at undgå en gentagelse er der kun et at gøre:  ikke at lade mig styre af  mine tanker. Jeg skal være den som styrer.
Jeg skal være den som går målrettet fremad -uden at lade mig hindre af de små sorte...
Og se, der er også et helt englekor som hepper på mig - og beder for mig.  Der står også en lille forsamling nede til højre og beder til at det hele må gå godt.
Og øverst til højre er der En som rækker sin hånd frem mod mig - og hjælper mig - altid.
Han hjælper også dig.
***
I dag forsætter mit arbejd med Maria Magdalena.  Jeg er nu i gang med baggrund og kant - og inskriptionerne skal også laves.  Det glæder jeg mig til at gå i gang med.  Hun skal være færdig til en lille udstilling på Tisvildeleje Strandhotel i december.

Fred i dit, mit og alles hjerter,
Anne-Marie

20. nov. 2011

Mirakelkort nr. 5

Alt det jeg ser  nu er preget og farvet af det jeg har oplevet i fortiden. Ved at give min fulde opmærksomhed til Nuet, fjerner jeg tiden og dermed lidelsen.  Jeg siger dette til mig selv hver gang jeg i dag er fanget i fortid eller fremtid:

Dette øjeblik er den eneste tid som findes.

***

Jeg har lavet ideen om tid, og bruger den til at forbinde fortiden med fremtiden, og dermed "glemmer" jeg nuet. Men lige der er min fejltagelse, for Gud er i dette NU. Nu er der hvor kærligheden bor. Nu er der hvor freden bor. Nu er NU.

Dette øjeblik er den eneste tid som findes" er et fantastisk mantra og hjælpemiddel.

Når jeg gentager denne sætning: Dette øjeblik er den eneste tid som findes, fjernes fortiden og viser mig at tanker om fremtiden er meningsløse og uden betydning.

Dette øjeblik er den eneste tid som findes. NU. Dette øjeblik er den eneste tid som findes. NU.
***
"Dette øjeblik er den eneste tid som findes" er lektion 308 i bogen Et Kursus i Mirakler.

Fred i dit, mit og alles hjerter,

Anne-Marie
***

19. nov. 2011

Sand Tilgivelse - fra bogen "Take me to Truth"



Sand Tilgivelse

Oversat fra bogen ”Take me to Truth” af Nouk Sanchez og Tomas Vieira
(med tilladelse fra Nouk)

Tilgivelse er muligvis den mest værdifulde gave vi overhovedet kan bruge til at transformere vore specielle forhold til Hellige forhold.
Virkelig tilgivelse har en fuldstændig forskellig mening fra den konventionelle form for tilgivelse vi kender.
Problemet med den form for tilgivelse vi (egoet) bruger, er at den uundgåeligt beskylder den som skal tilgives for synd, og dermed gør den virkelig; og så ved tilgivelsen sætter man sig I et bedre lys, ved at blive opfattet som et hjælpeløst og uskyldigt offer. Egoet skiller og dømmer.  Dette er egoets tilgivelse. Det virker aldrig!

Quantum Tilgivelse bliver brugt af Gary Renard (Gud ER) til at beskrive den enormt transformative oplevelse af den nye slags tilgivelse.  Denne form for tilgivelse er en mirakuløs dynamik med Helligåndens Kraft i sig.  Hvis der findes en ting som kan opløse mange års smertefulde forhold og straks bringe os i en permanent tilstand af Enhed – ja så er det Sand Tilgivelse.

Når vi praktiserer Sand Tilgivelse husker vi at der kun findes to mulige følelser i vor virkelighed: Kærlighed og råbet om kærlighed.  Råb om kærlighed viser sig som regel udad som dømmende og angribende.  Ved Quantum el. Sand Tilgivelse ser du bagom ego illusionen og erkender  den eneste virkelighed, at den såkaldte synd er et råb om kærlighed og som sådant fortjener et kærligt svar.  Men det betyder at man i første omgang erkender, at der ikke er begået nogen synd, der findes ingen synd – kun fejl begået i egoets sind.  Løsningen er ikke at forstærke fejlen ved at gøre den sand, det er at overse fejlen og spørge Helligånden om at stå mellem os og de fantasier af fordømmelse, som vort ego måtte have.

Hvis din partner eller nogen anden dømmer dig, husk denne vigtige Sandhed: enhver fordømmelse eller dom du reagerer på er altid din egen dom over dig selv som bliver reflekteret tilbage til dig gennem den andens angreb.  Hvis du kan overse denne ego fejl i den anden person, er du i Sandhed, og tilgiver og helbreder din egen underbevidste synd.  Når du med rette ser den anden persons dom som kun et råb om kærlighed, ja så helbredes din egen ubevidste skyld SAMT den der angriber.  Og hvis vi kan sætte vort ego til side for et øjeblik vil vi være i stand til at se i et glimt at der i virkeligheden ikke er nogen anden, vi er ET.

Det er her vi kan kalde på det dyrebare NU.  Det kræves af os at vi bevidst VIL fred og klarhed blandt vrede og utilfredshed.  I dette vigtige øjeblik, bed om at få træde til side fra alle fortidige følelser, tanker og tro, og ønsk at se denne person fuldstændig fri for fortid.  Se denne person på ny, uden fejltagelser.  Fokuser så på Fred, Kærlighed og total forbindelse med hinanden.  I dette øjeblik, når du ser den anden person uden fordømmelse, så er du også blevet fri for de mange lag af fordømmelse..  Din gave i dette øjeblik sætter jer begge fri - for altid.

Dette forhold er givet os for at lære tilgivelse.  Det er et personligt klasseværelse hvor vi finder daglige muligheder for at lære den lektie der er til os og til sidst bestå eksamen. Vi skal hele vejen huske vort mål som er fred – specielt når vi bliver fristet til at agere ukærlige, føle os angrebet, angribe igen osv.  Når vi er klar over dette, ser vi også at enhver frustrerende ting vi oplever faktisk aldrig er hvad den giver sig ud for at være.  Derimod giver den os muligheden for at genfortolke fejl og vælge glæde og fred i stedet for, fordi vor lykke og frihed afhænger af at se ethvert angreb som en mulighed til at tilgive.

Ved at praktisere quatum tilgivelse lærer vi at overse ego reaktioner i andre, og det betyder at du forstærker evnen til at se lige gennem det skrøbelige gennemsigtige, illusoriske selv.  Dette betyder at du lærer ikke at tage ting personligt, for ved at gøre det, involverer du dit eget ego og ikke Helligånden som den identitet der skal være ansvarlig for at forstå situationen. Husk, der er inget hierarki af illusioner og derfor er det en lige stor fejl at blive fornærmet som at angribe el. fordømme.

Hvis vi er besluttet på at aflære egoet, er quantum tilgivelse den hurtigste vej til frihed.  Hvis vi har en speciel person vi kan agere med – giver det os en unik mulighed for at praktisere tilgivelse. Vi kan blive givet mangfoldige muligheder for at tilgive- men vi bliver også udfordret af en fælles frustration.  Vi kan tilbyde tilgivelse ved at overse den andens fejl, men vi FØLER os ikke tilgivende.  Først føles det som en mekanisk proces, som sker i sindet med den hensigt at tilgive. Men husk det er en beslutning taget med Helligånden, som måske kan eller måske ikke kan indebære følelsen af tilgivelse.  Nogle gange tilbyder vi tilgivelse for en andens åbenlyse angreb, føler os fri som en konsekvens, men senere vender vreden og såretheden tilbage. Så kan vi tænke at den tilgivelse vi gav ikke virkede.  Jo – det gør den – det gør den altid!  Når lag på lag af vrede og sårethed kommer frem, kan vi bare overgive dem til Helligånden.  Vor bevidste hensigt at overse fejl er en kontinuerlig proces og i begyndelsen bliver vi måske nødt til at lade som om – indtil det virker. (Fake it till you make it).  Vær sikker på at dit tilbud om sand tilgivelse altid virker.  Du føler det måske ikke sådan lige der, men dens mirakuløse gevinster vil vise sig efterhånden som du lærer at stole på selve processen.


Dette er et bitte lille uddrag af  bogen "Take me to Truth".  Den kan varmt anbefales!